Familien min og Downs – Maggies historie om eggdonasjon i Barcelona

Teddy er min niese. Hun heter Chloe, men hun valgte navnet teddy for seg selv, etter Super Ted fra TV. Min søster Jenny er mamma og min svigerbror Pete er Spotty Man. Hvis det virker for uklart, se det opp på YouTube, tro meg, du vil ikke angre det. Teddy er seks år gammel, og en av de mest kjærlige, fantasifulle og bedårende barna noensinne. Teddy lever med Downs syndrom. Faktisk gjør vi alle. Alle i familien har vært der med Teddy hvert skritt av veien, støtte og hjelpe Teddy Jenny og Pete til å leve i en verden av aksept og forståelse. Terry går på den lokale skolen, akkurat som alle andre barn i nabolaget, og jeg vil tro at hun er akseptert og elsket for kvalitet og skjønnhet for hjertet og ikke til tross for hennes nedturer. Vi vil tilby så mye hjelp som mulig til Jenny i hennes drift av de lokale støttegruppene for Downs foreldre, og den generelle motorveien på vår egen lille måte har vi alle mindre eksperter i å administrere Teddys tilstand. La meg fjerne noen myter akkurat nå. Downs syndrom er resultatet av en kromosomforstyrrelse. For å si det i tekniske termer har personer født med Downs syndrom et ekstra kromosom, forårsaket av en unormal celledeling tidligere i svangerskapet, enten i egg eller sæd. En helt tilfeldig hendelse. Downs syndrom er ikke en arvelig tilstand; det overføres ikke fra foreldre til barn. Ja, det kan være en komponent som er arvelig og kan føre til Downs. Legg merke til at «kan», ikke «vil». Det er sant at jo eldre moren, og noen ganger eldre faren, jo mer sannsynlig en Downs fødsel, men Downs babyer er ikke bare å bevare eldre foreldre. Alt dette vet jeg å være sant, men på en eller annen måte er det ikke det samme som å føle det. Jeg hadde for lenge siden gått gjennom en ganske behagelig skilsmisse, etter et ganske kjærlighetsløst ekteskap, og hadde bevisst tatt beslutningen om å fokusere på karrieren min. Så jeg var ikke ute etter kjærlighet da Declan og jeg møttes, på en eller annen måte vokste det bare. Declan jobbet på samme felt som jeg, og vi kom virkelig sammen gjennom en felles entusiasme for vårt arbeid. Vi hadde begge nettopp blitt forfremmet, til seniorpartnere, på ulike advokatfirmaer, på den andre siden av byen, og det var overraskende at vi aldri tidligere hadde møtt, med tanke på den lille verden av transport. Vi var begge ganske avanserte i våre karrierer, jeg var 39, han var 44, begge ganske avgjort, så virvelvind romantikken som fulgte kom som en overraskelse for alle vi kjente, å si minst. Ingen av oss hadde lyst til å gifte seg, men det var sikkert. Vi ønsket begge barn, til tross for våre aldre, og til tross for at vi begge var noe satt på våre måter. To år med å prøve å unnlate å produsere en levedyktig graviditet, så vi bestemte oss for å gå på en sjekk. Igjen, uten å ønske å være for teknisk, viste transvaginal ultralyd at jeg led av ovariesvikt.

Den gynekologiske klinikken viste oss både til rådgivning, mer å forklare og utforske alternativene vi har for foreldreskap, og det var da ideen om eggdonasjon ble hevet.

Både Declan og jeg bestemte oss for at vi ønsket å oppdra et barn og var villige til å gjøre hva det tok, så begynte å se på en donasjon. Eggdonationfriends.com var det første nettstedet vi så på og var begeistret da de kom tilbake med noen anbefalinger til behandling for oss. Langt det mest attraktive tilbudet var en klinikk i Spania som ville kunne organisere en eggdonor, og ville kunne ta vare på oss. Klinikkens suksessrate var høy og de spesialiserte seg i rekkefølge mødre, og spesielt pasienter fra utlandet. Det er her ting begynner å bli litt vanskelig å forklare. Så vær så snill å bære med meg, det var virkelig bare et spørsmål om å ønske å vite hva vi kom inn i, og vi ønsket virkelig bare å vite på forhånd så mye som vi kunne om eventuelle potensielle problemer som barnet skulle møte. Jeg kan ikke si at jeg vil velge å være i Jennys situasjon, og jeg vet hvor heldig vi begge ville være å ha en datter eller sønn like kjærlig og søt som Teddy. Det var egentlig bare et tilfelle av å være underdanig. Jeg snakket med Jenny om våre planer og fryktet hennes reaksjon. Teddy’s Down’s hadde ikke dukket opp på noen skanner, og hun innrømmet at hvis det hadde, ville hun virkelig ikke ha visst hva hun skulle gjøre. Selvfølgelig bør alle tester gjøres.

Klinikken i Spania var veldig sympatisk mot våre behov, og anbefalte å utføre pre-gestationell genetisk screening bare for å være klar over at det ikke var noen kromosom markører for Downs.

De vil også være i stand til å sjekke for andre genetiske tilstander, som Klinefelters, og Patau syndrom. Den totale kostnaden for behandling, inkludert eggdonasjon og alle avanserte tester vil utgjøre € 10 000, en liten pris å betale for sinnsro.

Vi bestilte et to-ukers opphold på et fantastisk hotell i Barcelona, og gjorde vår vei til klinikken når vi ble bosatt. Det var tre egg fra vår utvalgte donor, og disse ble befruktet, noe som førte til tre levedyktige embryoer, hvorav to ble testet tre dager senere, ved hjelp av en Array Comparative Genomic Hybridization teknikk. Igjen med teknikkene, men det er her de sammenligner kromosomene fra testen til en kontrollprøve. Denne teknikken, ACGH, er i stand til å plukke opp flere problemer enn ved å bruke andre metoder. Testene kom tilbake klart, så det ene embryoet ble implantert, og det andre frosset. Alt dette var for et år siden, og vår glede er fullstendig. Nå har Teddy en fetter i Nathan, et nytt kjærlig og elsket medlem av vår bredere familie.