Hvordan snakke med donor egg barn om deres unnfangelse

Jeg var så redd for Dele med min datter hvordan hun ble unnfanget Hvordan vår familie ble dannet. Det gjorde vondt å tenke på hvordan denne informasjonen kunne skade henne når hun var gammel nok til å forstå. Bare tanken på hvordan jeg skulle si det og hvordan det kan påvirke henne forårsaket meg mye angst. Jeg begynte å lese mye om utlevering og ikke-avsløring til barn og den første konklusjonen jeg kom til var at hvis jeg var følelsesmessig selvsikker på å dele, så ville hun være trygg på å vite. For det første måtte jeg jobbe med meg selv.

Barnehistorie – begynnelsen

Jeg fant et barns historie for å dele hvordan hun ble utviklet. Jeg begynte å lese det da hun var baby. Jeg skulle lese det og så gråte litt. Jeg leste historien så mange ganger at det kom et poeng da jeg overvann min frykt. Så historien først hjalp meg, det hjalp meg å føle meg trygg og så kom jeg poenget da jeg likte å lese den. Jeg ville begynne å endre min tone av stemme og smil, gjøre morsomme ansikter for å få henne til å smile og jeg ville begynne å formidle min entusiasme om hvor glad og stolt jeg var å ha henne i livet mitt. På slutten av historien vil jeg legge til, ved å referere til karakteren i boken, \”Hun er den vakreste jenta noensinne fordi hun er degJeg husker at jeg så på henne i øynene og følte så mye kjærlighet at det bare overflod. Siden jeg begynte å fortelle henne siden hun var liten, ville historien alltid være rundt, uansett hvor vi gikk. Det var normalt å se boken med oss. Da hun vokste og jeg fortsatte å lese historien, hadde jeg fokus på tegningene og peke ut de tingene jeg trodde ville nyte henne, ting som ville gjøre henne smilende. Med dette var min intensjon å nyte boken ikke bare på grunn av dets innhold om å dele hvordan hun ble unnfanget, men på grunn av illustrasjonene. Hun liker også bildene i boken. Hun vil ofte bare snu sidene i boken for å nyte illustrasjonene. Da hun vokste, fortsatte jeg å lese boken. Deretter begynte hun å lese noen ord selv. Jeg lærte henne å lese de enkle ordene som \”a\”, \”jeg\” \”til\”, \”i\” \”og\”, \”the\”, etc. Jeg vil lære henne et ord om gangen. Når ordet dukket opp i boken jeg ville pause, hun ville lese det, og jeg ville fortsette, men hun følte seg som om hun allerede leste. Når hun kunne lese det brevet i historien, ville jeg lære henne et annet ord og så videre. Min datter likte historien på grunn av illustrasjonene, hun likte boken fordi hun kunne \”lese den\” eller følte seg som om hun begynte å lese den. Tiden gikk forbi og vi likte å lese boken så ofte, måtte vi til og med slå omslaget sammen.

Endelig – forståelse

Til slutt kom det en tid at det var som om hun alltid visste, og da hun var gammel nok til å forstå, forsto hun. Det var ikke en spesiell dag å dele, men gradvis vokste kunnskapen etter hvert som hun vokste. Jeg vokste også i tillit og delingen ble svært naturlig og flyter lett. Jeg husker, en gang da jeg leste historien og hun var 5 og hun spurte meg om jeg kjente damen i historien. Jeg ble helt overrasket. Jeg hadde lest den så mange ganger, og hun hadde aldri spurt noe. Jeg husker at jeg stakk og prøvde å si veldig naturlig og kjærlig, \”Nei, kjærlighet, jeg kjenner henne ikke\” og avslutte boken så raskt som jeg kunne og smile til slutt som om alt var under kontroll uten å merke seg hvor nervøs jeg var. Hun virket veldig fornøyd og fornøyd med svaret mitt, så det avslappet meg. Jeg innså at hun allerede begynte å forstå bevisst og hun virket veldig rolig i å vite. Jeg husker en gang å se en vits i en video av en gutt som spør faren sin \”Hva betyr sex?\” Faren forklarer sønnen sin alt i detalj. Du kan se hvordan de snakker og klokken snur og timer går forbi. Til slutt sa faren \”Sønn, svarer dette på spørsmålet ditt? Og sønnen sier «Ikke egentlig far» viser ham et spørreskjema som sier Sex: Kvinne eller Mann. «Hva skriver jeg?» Med denne spøken vil jeg bare si hvordan vi som voksen har så mye informasjon og når et barn stiller et spørsmål, trenger han/hun ikke all informasjonen som eksisterer. Bare enkle svar er nødvendig. Som de spør mer kan du gi enklere svar. Hvis deres spørsmål er mer spesifikke, så svar på dem på den måten, men alltid holde dine svar enkle og kjærlige. Når jeg kjører, vil datteren min ofte spørre meg: \”Mummy hvor lenge til vi kommer hjem?\” og jeg svarer \”vi er nesten hjemmekjærlighet.\” Og det var nok for henne. Jeg trengte ikke å si hvor mange kilometer eller hvilke områder vi skulle passere fordi det er ikke informasjonen hun virkelig ønsker. Det er mer tilliten hun fikk med mitt svar mer enn informasjonen.

Den magiske historien

Jeg tror på historiefortelling å dele med barnet ditt hvordan han eller hun ble unnfanget. Jeg tror på å fortelle så mye at jeg har skrevet mange historier for å hjelpe foreldre. Jeg har hjulpet mange til å overvinne frykten for å dele. For 13 år siden ble jeg bedt om å holde foredrag i India om å dele eggdonasjon med barna dine. Dette foredraget fikk meg til å skrive historien „En liten itsy bitsy gave av livetEn eggdonasjon historie. Ved å bruke kaniner som hovedpersonene og vakre illustrasjoner gjort av min søster Rosemary, kan barnet nyte alle de små detaljene i illustrasjonene. Historien er tilgjengelig for gutter og jenter og på mange språk. Storytelling er et fantastisk verktøy som gjør det enklere å dele. Det er viktig å dele med barnet Hvordan han eller hun ble unnfanget i en ung alder, jo yngre jo bedre. Det er mange studier på dette temaet, og når et barn finner ut i sine tenåringer, kan det være et sjokk for dem, og de kan føle at de har blitt løyet til eller ikke forstår hva som var så dårlig om det at du skjulte det for dem. Generelt, når barn når sine tenåringer, går de gjennom en identitetskrise så å finne ut i den alderen kan være ødeleggende. Også plutselig å finne ut av noen andre samtaler er også en forferdelig opplevelse. Noen som har fått sitt barn gjennom eggdonasjon har normalt En lang reise for å bli foreldre. De fleste har gått gjennom mange kompliserte fertilitetsbehandlinger og har ønsket så mye å ha en familie at de vanligvis er svært engasjert og involverte foreldre. Å få informasjon om deling blir et viktig problem. Hvis du har informasjon om donoren, eller donoren er anonym, hjelper historiefortelling deg også å dele informasjonen om du har den eller ikke.

Carmen – min historie

Jeg fikk datteren min gjennom adopsjon. Historien jeg begynte å lese for henne for 18 år siden var en adopsjonshistorie. Det hjalp meg så mye at jeg i de siste 13 årene har skrevet barnehistorier for å hjelpe foreldre å dele med barnet deres hvordan familien deres ble dannet. ” En liten isaktig gave av livet, en eggdonorhistorie” var min første historie. Jeg kjempet mye for å bli gravid. Hver gang behandlingene ble mer komplisert. Jeg hadde mange mislykkede IVF-er og ble så deprimert at jeg til og med mistet livets energi. Jeg kan bare se lykke som en mor. I løpet av de årene begynte jeg å male mine følelser gjennom stoler og uten å realisere i øyeblikket ble maleri en terapi for meg. Hvorfor maler jeg stoler? Jeg ville ha en annen stol ved bordet mitt. Jeg ville ha en familie. I 2004 skrev jeg selvbiografien min \”Jeg vil ha et barn, uansett hva det tar!\”, hvor jeg gjennom maleriene mine deler min infertilitetsreise. Jeg deler det jeg lærte og hvordan jeg vokste internt på mange måter å være mammaen jeg er nå. Jeg hadde ikke informasjon om eggdonasjon da er det derfor jeg er veldig glad for å se all støtte og informasjon som er tilgjengelig i dag gjennom EggDonationFriends eller lignende nettsteder. Da min datter Nicole kom, var jeg så glad, det var som om en drøm ble virkelig! Jeg vil bare hjelpe folk til å oppleve mindre av den smertefulle kampen. I over 25 år har jeg malt, skrevet bøker, gjort lyd meditasjoner, gitt online støtte og finne måter å hjelpe folk på denne reisen. Jeg har forelesninger rundt om i verden; maleriene mine finnes på mange klinikker verden over og i mange hjem. Mitt nye prosjekt personliggjør historiene slik at de har barnets navn. Jeg føler meg veldig fornøyd med å vite at historiene mine hjelper familier rundt om i verden til å dele, på en enkel og kjærlig måte, hvordan familien deres ble dannet. Jeg er fortsatt motivert til å skrive flere bøker for alle typer nye familier som blir opprettet. Jeg tror hvert barn har rett til å forstå og fortelle bare gjør det så mye lettere for alle. www.carmenmartinezjover.com/fertilitybooks